ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

En translokasjon er en omstokking i den normale rekkefølgen hos arvestoffet på kromosomene. Ved en balansert translokasjon er alt arvestoff til stede, men en bit av ett kromosom har byttet plass og sitter på et annet kromosom. Dette står i motsetning til ubalanserte translokasjoner, hvor man ender opp med å mangle deler eller få for mye av arvestoffet.

Som regel har balanserte translokasjoner ingen konsekvenser for personen selv, men når egg- eller sædceller dannes hos en person med en balansert translokasjon, kan det oppstå ubalanserte translokasjoner hos avkom. Dette vil mest sannsynlig før til abort eller sykdom hos dette barnet.

Skrevet av Medisinsk Genetikk i Skien

Foto: Kristin Åsarmoen Rygg

Jeg håper helgen har vært bra? Det er så herlig med varme i luften og markblomster man kan plukke rett fra naturen. Ingenting slår det synes jeg!

Dette blir en spesiell uke kjære dere. Hans Ivar skal i morgen komme med en nyhet. Uten å kunne si noe mer om det akkurat nå, håper jeg dere også leser mitt innlegg torsdag, hvor jeg deler tanker om nyheten.
I Fertilitet fra A til Å kommer det om translokasjoner.

Tusen takk for at dere leser bloggen! God ny uke til dere!

Vi er alle ulike. Vi finner ulike måter å finne trøst, oppmuntring, håp og hjelp på. Ikke alle er som meg, men jeg finner mye terapi og glede i musikk. Noen ganger er det melodier som treffer meg, andre ganger er det ordene som gjør det samme.

Jeg har snakket med en pasient som hadde det på samme måten. Ho følte at sanger ofte satte ord på det de følte på veien med fertilitetsbehandling. Det gav henne og mannen håp og trøst, men også glede. Ho opplevde at hennes mann ikke klarte sette ord på alle ting, men gjennom musikk han spilte skjønte ho mer hva han følte og det ble en måte de kommuniserte på.

Er det flere som bruker musikk gjennom behandlingen?
Kanskje noen vil dele sangforslag i kommentarfeltet?

Vi ønsker dere god helg!

I begynnelsen av mai var Astrid og Anette på Alpha kongress i København. Denne kongressen er en spesielt beregnet for Scientists in Reproductive Medicine, det vil si for de som jobber på laboratoriet på Fertilitetsklinikker rundt i europa. Totalt var det samlet rundt 400 labfolk fra hele Europa og noen fra Asia og USA. Alpha konferansen er et møte som fokuserer på grunnleggende forskning og temaer innen embryologi og fertilitet. Hovedmålet med kongressen var å lære mer om faget embryologi og få nye input, sondere markedet for nytt utstyr til laben og snakke med andre labfolk.

Det var mange gode forelesninger og mye interessant å høre på. Alt fra håndtering og dyrkning av egg og sædceller i laboratoriet og fram til graviditet, til hvordan utviklingen av fagfeltet vil se ut i framtiden. For å trekke fram noe som kan være interessant for lesere av bloggen, var det en ganske stor del om kosthold og livsstil knyttet til fertilitetsbehandling. Mye blir snakket om kvinnen, men her var hovedfokus på mannen. Det ble poengtert at mor og far er begge viktige i fertilitetsbehandlingen! Livsstil og miljøfaktorer som kan påvirke sædcellene er: mannens alder, bruk av tobakk, overvekt, miljøgifter, risiko forbundet med yrke, mobiltelefon bruk, bruk av sauna og stamper, valg av klær, alkohol forbruk, sykling og bruk av medisiner. Spesielt mannens alder, overvekt og mobil bruk ble det fokusert på. Ved økende alder hos mann vil det være flere sædceller som har DNA skader. Studier viser at overvekt hos far er forbundet med mindre sjanse for blastocyst utvikling, lavere graviditetssjanse og redusert antall levende fødte barn etter assistert befruktning. Det ble også vist at det er en sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og påvirkning på sædcellene. Økt bruk av mobiltelefon gir redusert motilitet på sædcellene, redusert antall sædceller med normal morfologi og økende sjanse for DNA ødeleggelse i sædcellene. Ikke sagt noe om hvor mye mobiltelefonen må brukes før disse påvirkningene skjer, men en generell anbefaling for menn er vel ikke å ha mobiltelefonen i bukselommen. Det ble også anbefalt at menn som er til assistert befruktning eller som prøver å oppnå en graviditet også tar folat.

Det var en egen seksjon som gikk på utvelgelse av embryo basert på genetisk vurdering og hvorfor. Det er to årsaker til hvorfor dette gjøres. Enten for å unngå spesielle nedarvede sykdommer dvs Preimplantation Genetic Diagnosis (PGD), eller for å forbedre effektiviteten på IVF behandlingen og redusere sjansen for unormal graviditet og spontanabort dvs Preimplantation Genetic Screening (PGS). I begge metodene tas en eller flere celler fra embryoet ut og analyseres ved ulike genetiske tester. PGD eller PGS er ikke lov i Norge, men i flere europeiske land brukes genetisk vurdering til utvelgelse embryo. I Norge har vi kun lov til å velge ut det embryo som ser best ut basert på deling og utseende (morfologi).

Alt i alt satt vi igjen med mye ny lærdom som vi skal formidle videre på avdelingen. Litt nerdete, men som ingeniører vi synes det var tøft å få T-skjorter med #cellfie på!

Skrevet av Anette Bergh

Illustrasjonsfoto: STHF:

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Surrogati innebærer at en kvinne påtar seg å bære frem og føde et barn for andre.  Det finnes to hovedtyper surrogati:

1. Genetisk surrogati – Innebærer at kvinnen som bærer frem og føder barnet er eggdonor og derved også den genetiske moren til barnet. Denne typen kalles også for
   tradisjonell surrogati eller naturlig surrogati. 
   
   
2. Gestasjonell surrogati – Innebærer at egget kommer fra en annen kvinne enn den som bærer frem og føder barnet. Egget kan komme fra den kvinnen som skal ta hånd om barnet etter fødselen eller en annen kvinne. Denne formen for surrogati kalles også for fullstendig surrogati.
                           
   Altruistisk surrogati innebærer at kvinnen som føder barnet gjør dette for å hjelpe andre å bli foreldre. Dersom hovedhensikten er å tjene penger, kalles det for kommersiell surrogati.
    
   Surrogati er den eldste formen for fertilitetsbehandling og omtales allerede i Første Mosebok. Der fortelles historien om Sara og Abraham som var ufrivillig barnløse og som ved hjelp av tjenestejenten Hagar ble foreldre til sønnen Ismael.
    
   In vitro-fertilisering (IVF) er i dag den vanligste behandlingsmetoden ved surrogati. Den første surrogatgraviditeten ved hjelp av IVF skjedde i USA i 1984. I Europa ble det første barnet som ble båret frem av en surrogatmor etter IVF født i England i 1989. England er det landet i Europa hvor man har størst erfaring med altruisisk surrogati.  Her må kvinner som ønsker å bli surrogatmor selv ta kontakt med offentlig godkjente veldedighetsorganisasjoner som for eksempel COTS (Childlessness Overcome Through Surrogacy) (www.surrogacy.org.uk) eller Surrogacy UK (www.surrogacyuk.org). Derved unngår man at noen blir utsatt for press til å bli surrogatmor. Både potensielle surrogatmødre og par som ønsker å bli foreldre ved hjelp av surrogati må gjennomgå omfattende medisinske undersøkelser og utredninger utført av spesialkompetente leger, kuratorer og psykologer før de eventuelt blir godkjent for behandlingen. Dessuten må en del juridiske spørsmål avklares før en eventuell behandling.
       Det spesielle med surrogati er at behandlingen innebærer flere komplekse etiske spørsmål. Behandlingen medfører at de naturlige genetiske, biologiske og sosiale båndene mellom foreldre og barn brytes, og interessene til de involverte kan utvikle seg i ulike retninger.
   I Storbritannia er kravene for å bli godkjent som surrogatmor eller fremtidige foreldre etter surrogati derfor svært strenge. En uavhengig offentlig myndighet, The Human Fertilisation and Embryology Authority (HFEA), (www.hfea.gov.uk) kontrollerer at gjeldende lover for fertilitetsbehandling, inkludert surrogati, blir etterfulgt.
    
   Vanlige medisinske årsaker til surrogati er blant annet at kvinnen har fjernet livmoren på grunn av kreft, at hun er født uten livmor eller at livmorslimhinnen har blitt ødelagt på grunn av sykdom. 
    
   I Norge er surrogati forbudt.  Surrogati er dessuten et tema som vekker sterke følelser hos mange nordmenn. Men de fleste land i verden har ikke noe forbud mot surrogati, og behandlingsmetoden utøves i mange land. I blant annet USA og Russland er kommersiell surrogati vanlig.  I EU praktiseres surrogati, i tillegg til Storbritannia, i Belgia, Kypros, Estland, Hellas, Irland, Luxenburg, Malta, Nederland, Polen, Romania og Slovakia.
    
   Den tiden jeg jobbet i London hadde jeg gleden av å hjelpe noen få pasienter til å bli foreldre og derved kunne stifte familie ved hjelp av surrogati. I Storbritannia er det dessuten gjort omfattende forskning på surrogati, noe som var betryggende for meg som fertilitetslege.  Denne forskningen viser i store trekk at barn født etter surrogati er like velfungerende som andre barn. De fleste surrogatmødre opplever sin gjerning som meningsfull, og de som har blitt foreldre er svært takknemlig og fornøyde. Selv om ytterligere forskning er viktig, har man så langt ikke påvist alvorlige negative konsekvenser av altruistisk surrogati, ifølge HFEA.
   
   

Skrevet av Erling Ekerhovd

1. juni var vi så heldige å få enda en ny sykepleier på Fertilitetsavdelingen, og vi er så glade for det! Ho heter Ellen, og er 25 år. Ellen skal gå i vikariat for Mari, som skal ut i permisjon en liten stund. Ellen er fra Neslandsvatn. Slik vi har blitt kjent med ho til nå er ho ei blid jente, som bryr seg om alle rundt og som kommer til å passe bra inn i gjengen vår. Velkommen skal du være!

1: 3 ord vennene dine vil beskrive deg med:
Engasjert, «dårlig» humor og omtenksom
 
2: Hva har du jobbet med tidligere?
Jobbet på Bamle Helsehus på avdelig for medisin, lindrende, ØH og kortidsplasser.
 
3: Hva liker du best med å være sykepleier?
Det å kunne gjøre en forandring, gjøre noe bedre og betydningsfult for mennesker som trenger det.
 
4: Hvis du kunne reist hvor som helst i verden, hvor og hvorfor?
Australia/New Zealand! For å oppleve ting og varme. Oppleve å se alle de forskjellige dyrene der. Og aller mest for å treffe « Crocodile Dundee»!
 
5: Hvis du vare kunne spist en matrett resten av livet, hva hadde det vært?
Gilde grillpølser.

Her er Ellens tolkning av en sædcelle, litt som ho blid og strålende!

Våre kollegaer på Haukeland Universitetssykehus....

..... og på Klinikk Hausken i Bergen.

Hans Ivar, Ellen og Anette har vært på hospitering igjen, og denne gangen var det Bergen.
Her ser dere bilder fra begge stedene, Ellen er fast fotograf :) Vi takker så mye for at de tok oss imot, det var både hyggelig og spennende!

Denne uken skal dere få møte en ny sykepleier som har startet hos oss. Mari skal i permisjon en stund, og vi har fått en vikar. Vår nye sykepleier heter Ellen, og i morgen skal dere få bli mer kjent med ei blid jente fra Kroken! Vi skal få "bli med" lab på konferanse i København, og i Fertilitet fra A til Å skal det handle om surrogati.

Legger med to gode artikler, den ene om eggdonasjon og en som er oppfølger til den første hvor Hans Ivar uttaler seg.
EGGDONASJON KAN SNART BLI TILLATT I NORGE
HVOR BØR ØVRE ALDERSGRENSE SETTES FOR EGGDONASJON

Ønsker alle en god ny uke!

Da er en uke med flere innlegg rettet mot mannen over. Men hvordan mannen har det i prosessen med prøving har vi skrevet lite om. Jeg fikk tips fra en pasient om en tekst skrevet av en mann i USA, som har beskrevet sin opplevelse av det. Jeg tenkte jeg kunne dele den i dag. Den er på engelsk og den er ganske lang, men jeg synes den er god.
Les den ved å trykke HER.

Ønsker dere alle en fin helg, og legger med noen nydelige roser til dere!

Les gjerne gjesteinnlegget til en av våre menn her: THOR-ANDERS SIN HISTORIE

Mannlig infertilitet skyldes genetiske faktorer i 15 % av tilfellene. Identifisering av de genetiske årsakene er viktig både for prognose og behandling. I tillegg til Klinefelters syndrom (47,XXY), er mikrodelesjoner i AFZc på Y-kromosomet (se avsnitt under) den hyppigste genetiske årsaken til mannlig infertilitet. Andre viktige genetiske årsaker er feil (mutasjoner) i CF-genet og balanserte translokasjoner.

MIKRODELESJONER PÅ Y-KROMOSOMET
Y-kromosomet er det «mannlige» kjønnskromosomet, og inneholder mye informasjon som brukes til å konstruere sædceller. Mikrodelesjoner (delesjoner som ikke er synlig i mikroskop) på Y-kromosomet er derfor en nesten like hyppig årsak til mannlig infertilitet som Klinefelter syndrom. Disse mikrodelesjonene er lokalisert til tre ikke-overlappende områder på kromosomet; AZF (azoospermia factor) a, AZFb og AZFc, og hvilken delesjon man har kan si noe om prognosen for en vellykket ICSI behandling. Mikrodelesjonene er så små at de ikke oppdages ved hjelp av vanlig kromsomanalyse, men ved andre molekylærgenetiske metoder (DNA analyse). Ca. 70 % av delesjonene er i AZFc regionen.

De fleste mikrodelesjoner på Y-kromosomet er nyoppståtte (de novo), og ikke nedarvede. Det er ikke så overraskende, siden de medfører infertilitet. 

Skrevet Medisinsk Genetikk i Skien

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Det er ikke alltid så lett å være sædcelle. Vanligvis tenker vi på avstanden sædcellen skal svømme som veien fra utløpet av urinrøret på penishodet og et godt stykke inn i egglederne der befruktningen skjer. Men hos noen menn er utfordringen større – de som er plaget med retrograd ejakulasjon får sædcellene sine sprøytet inn i egen urinblære. Ved nærmere ettertanke er nok ikke dette så utrolig som det kan høres ut første gang. Vi skjønner jo at det må være en sammenheng i rørsystemene mellom urinblæren og sædblæren siden både urin og sæd vanligvis kommer ut samme sted. Og det er nettopp i dette rørkrysset at feilkoblingen skjer hos menn med retrograd ejakulasjon. 

For å hjelpe disse pasientene bruker vi sædcellene fra urinblæren til å befrukte kvinnens egg. Først skyller vi urinblæren ved hjelp av et plastrør som tres gjennom urinlederen. Så lar vi det stå igjen vann i urinblæren. Deretter går mannen til vårt prøverom og onanerer til utløsning. I det mannen tisser ut etterpå er det da sædceller som vi vasker og leverer til laboratoriet.

Denne prosedyren gjennomfører vi jevnlig her ved avdelingen. Det er selvfølgelig ikke verdens mest høyteknologiske medisin, men den gir gode resultater og er en skånsom måte for å hjelpe en pasientgruppe som har fått litt krøll i rørkoblingene. 

Skrevet av Hans Ivar Hanevik

Pasienten har gitt tillatelse til bruk av bildet, som viser en sædprøve.

Når en mann får utløsning kalles det som kommer ut et ejakluat. Ejakulatet inneholder ulike proteiner og celler, der de viktigste cellene for reproduksjon er sædcellene. Hos noen menn inneholder ikke ejakulatet sædceller i det hele tatt. Denne tilstanden kalles azoospermi, og kan ha flere årsaker. I noen tilfeller sitter årsaken i testikkelen, altså manglende produksjon av sædceller. Hos andre er årsaken at sædcellene ikke transporteres riktig i røret mellom testikkelen og penis. For å finne ut hva som ligger bak en azoospermi tar vi ofte en del blodprøver. Blant annet undersøkes mennene for noen genfeil som kan gi azoospermi, og disse kan du lese om i blogginnleggene fra genetisk seksjon. Vi måler også mannlige kjønnshormoner for å se om årsaken kan sitte i signalsystemet som regulerer produksjonen av sædceller. Vi vet at bruk av anabole steroider kan gi azoospermi.

Dersom utredningen viser at den beste løsningen for paret er å hente ut sædceller fra testikkelen eller bitestikkelen, så gjør vi det. Avhengig av situasjonen kan vi da enten stikke ei nål inn i testikkelen og suge ut vev med den, eller vi må åpne testikkelen kirurgisk. Begge disse inngrepene gjør vi i lokalbedøvelse og de tar omtrent 20 minutter. Mannen får raskt etterpå vite om vi finner sædceller. Er det sædceller i vevet fra testikkelen kan vi sette i gang med hormonstimulering av kvinnen med tanke på prøverørsbehandling. Finner vi ikke sædceller er det naturlig å diskutere sæddonasjon med paret. Sæddonasjon er imidlertid ikke et tilbud vi for tiden har ved Fertilitetsavdelingen Sør.

For mange menn kan det høres skremmende ut å skulle gjøre et kirurgisk inngrep på testikkelen. Imidlertid sier de fleste som har måttet gjennomføre inngrepet at de gruet seg mer enn de hadde trengt. Dessuten syns kvinnene i paret gjerne at det er mer rettferdig med en slik type behandling – så er det ikke bare kvinnene som må lide for prøverørsbarnet.

Skrevet av Hans Ivar Hanevik.

For en herlig sommerhelg vi har hatt, det liker vi svært godt på Fertilitetsavdelingen!
Men det er ikke det vi feirer på bildet over, det er at Katarina på lab hadde bursdag på fredag. Det må feires med kake og is. Hurra igjen for deg Katarina!

Denne uken skal det handle en del om mannen. Ett innlegg vil handle om ulike genetiske årsaker til mannlig infertilitet, ett annet om utredning og behandling av de som ikke har sædceller i ejakulatet. I Fertilitet fra A til Å har vi kommet til R, og siden det blir en slags manneuke skal vi skrive om retrograd. Det betyr at sædcellene ikke kommer ut med ejakulatet, men at de ender i urinblæra.

Ønsker alle en fin uke!

Denne uken vil jeg avslutte med å hilse fra Ane og Stine. Begge to delte sin historie på bloggen, og har virkelig gitt oss innblikk i deres reise med følelser og frustrasjoner. Disse herlige damene setter så utrolig stor pris på alle tilbakemeldinger og kommentarer. De takker så mye!

Ellers vil vi si god helg! Vi gleder oss allerede til en ny blogg uke :) 

Vekt er et tema som vi blir oppfordret til å skrive mer om på bloggen, og en av forespørslene her på prøverøret.no gjaldt slanking under prøverørsbehandling. Dessverre er det vanskelig å gi noen generelle råd om et slikt tema annet enn de helt banale som at det er bra å leve sunt, holde seg i aktivitet og ha et variert kosthold. Men det er jo ikke noe nytt akkurat.

Årsaken til at det er vanskelig å si noe mer om saken er selvfølgelig at det er stor variasjon i vekt og BMI hos kvinner som er til behandling hos oss. For noen vil det å gå ned noen kilo før og under behandling være en fordel både for sjansen for å lykkes, for svangerskapet og, på grunn av epigenetikk, for det kommende barnet. For andre vil det ikke være gunstig å slanke seg, kanskje kan det føre til økt risiko for komplikasjoner. Og dette har ikke bare med vekt å gjøre. I de individuelle forskjellene inngår også bakgrunnshistorien til pasienten, tidligere sykdommer og mange andre faktorer.

Derfor blir mitt generelle råd å leve sunt. Når det gjelder individuelle råd har vi oppmerksomhet rundt dette i avdelingen og en egen sykepleier som har interessert seg spesielt for slik oppfølging. Vekt kan være et følsomt tema, men ta det gjerne opp med oss under samtalene her i avdelingen, så har vi nok noen råd på lur til nettopp deg!

Skrevet av Hans Ivar Hanevik

Les gjerne innlegget: OVERVEKT OG INFERTILITET

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Av spørsmålene som står ubesvart kan vi svare kort på to av dem:
Det er ikke påvist høyere risiko for acrani ved prøverørsbehandling.
Det er ikke påvist at koffeininntak hos mannen påvirker sjansen for graviditet ved prøverørsbehandling.

Så er det spørsmålene som krever et litt lengre svar. Det er spørsmålet om diverse råd fra diskusjonsforum, samt spørsmål om embryo glue, scratching og antibiotikabehandling etter innslag på GodMorgenNorge. Årsaken til at svaret må bli litt lengre her er at disse spørsmålene mener vi er for dårlig undersøkt til at det er mulig å si noe sikkert om. Medisinen er i stadig utvikling, noe prøverørsbehandling er et godt eksempel på. Forskning er nøkkelen til denne utviklingen, og er en møysommelig og tidkrevende prosess. Vi har den største forståelse for at par som er til behandling hos oss ønsker å prøve ALT for å oppfylle ønsket om barn. Allikevel holder vi som avdeling altså igjen på det vi mener ikke er godt nok forskningsmessig dokumentert. Det kan føre til at vi kan framstå som litt treige og satte i forhold til for eksempel en del utenlandske avdelinger for prøverørsbehandling. Motsatsen til dette er at pasientene hos oss alltid kan være trygge på at behandlingen som vi tilbyr, og dermed implisitt anbefaler, er velutprøvd og godt dokumentert. På denne bakgrunnen er ikke scratching, embryo glue, bidronninggele eller annet noe vi tilbyr hos oss. 

Når det gjelder at det er mye informasjon der ute som kan virke til dels forvirrende kan jeg bare si at en av bakgrunnene for at prøveroret.no ble etablert er nettopp dette – å gi informasjon som er til å stole på til pasientgruppen vår.  

Skrevet av Hans Ivar Hanevik

Her ser vi livmorhulen, og at den er fylt med litt væske. Væsken blir svart på ultralyd, og man kan se at veggene er jevne og fine. Pasienten har samtykket til bruk av bildet.

På Fertilitetsavdelingen Sør gjør vi en undersøkelse vi kaller vannscanning (også kalt hydrosonografi eller SIS = saline infusion sonohysterography).  Dette er en enkel undersøkelse som vi oftest gjør den første uken rett etter at  mestruasjonsblødning er slutt, etter avtale med legen. 

Undersøkelsen kan gi oss et bilde av hvordan livmorhulen er. Et kateter settes inn i livmorhalsen. Man gjør så gynekologisk ultralyd. Via kateteret injiserer man sterilt saltvann inn i livmorhulen. Saltvannet vil ha svart farge på ultralydskjermen. I noen tilfeller er det nødvendig å sette inn en spesiell kontrastvæske for et enda klarere bilde. Vannscanning er vanligvis ikke mer ubehagelig enn en vanlig gynekologisk undersøkelse. Selve vannscanningen tar normalt bare 3-4 minutter.

Forrige onsdag forrige uke hadde vi om polypper. Vannscanning gjøres rutinemessig på pasienter hvor vi ikke kan utelukke en polypp i livmorhulen. Om det er en polypp i livmorhulen vil den vise seg som en grålig utvekst, i kontrast mot det "sorte" saltvannet. Dersom vi finner en polypp, blir kvinnen henvist til sykehus for kirurgisk fjerning av polyppen.

Andre funn man kan avduke er blant annet muskelknuter og sammenvokstninger i livmoren. Man kan også se om egglederne er åpne.

Skrevet av Randi Åsarmoen Lunde, med hjelp av Erling :)

I dag regner det i Porsgrunn, men skal vi tro værmeldinger kommer det sol straks! Vi skal ikke bli Norges nye værblogg, men det kan dras paralleller til dere som er pasientene våre. Tror dere føler enkelte dager er som regnværsdager, men husk at det alltid kommer sol etter regn da!

Denne uken skal vi forklare litt om vannskanning, en undersøkelse vi gjør hos oss for å se om eggledere er åpne og hvor vi ser livmorhulen. Ellers skal vi etter oppfordring fra en leser skrive om slanking under prøverørsbehandling. I Fertilitet fra A til Å har vi kommet til Q, som jo er en ganske lite brukt bokstav i norsk språk. Så jeg har valgt å la Q stå for Question, og tenkte å svare på noen av spørsmålene som er stilt her på bloggen.

Så følg med denne uken også, så håper jeg vi kan dele noe nyttig :)

Leste dere innlegget i går? Laboratoriet trenger en vikar, og kanskje du kjenner en som kunne tenke seg å jobbe der? Jeg kan anbefale det på det varmeste. De som jobber på laboratoriet er dyktig, inspirerende og jobber med et utrolig spennende fag. Kanskje du er den rette?  Eller si ifra til noen du tenker kunne vært interessert!

Vi ønsker alle en riktig god helg, lag dere en kaffe og lær noe nytt på bloggen!

Bak fra venstre: Hanne, Stine og Astrid. Foran fra venstre: Katarina og Anette.

Lyst til å jobbe i avdeling for ufrivillig barnløse?

Nå har du sjansen til å jobbe på LAB hos oss! En av våre medarbeidere på LAB skal ut i svangerskapspermisjon, og vi søker etter en som kan vikariere for henne. Vi ønsker oss selvfølgelig verdens beste medarbeider, og ønsker derfor å høre med dere leserne av bloggen: Er det noen av dere som kjenner eller vet om noen bioingeniører/laboratorieingeniører som kunne tenke seg å jobbe innen dette interessante fagfeltet ved Sykehuset Telemark?

Vi er til sammen en gjeng på 15 medarbeidere, hvor 5stk jobber på laboratoriet.  Vi er en ISO- sertifisert sykehusavdeling som ønsker unge nyutdannede. Du må være nøyaktig og glad i et hektisk arbeidsmiljø med mange spennende oppgaver.

Se den fullstendige stillingsannonsen ved å klikke HER.
Søknadsfrist 12.06.2016.

Skrevet av Hanne Johansen

Pasienten har samtykket til bruk av bildet.

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Polypper kan dannes over alt i livmorhulen. Noen ganger stikker de ut gjennom livmorhalsen og da kalles de livmorhalspolypper. En polypp kan beskrives som en stilket druelignende utvekst i hud eller slimhinne. De kan bli opp til 2 cm i diameter. Som regel dannes det bare en polypp i livmoren, men det kan også oppstå flere. Det er ganske vanlig å få polypper.

Man kan mistenke polypper om menstruasjonsblødningene blir veldig uregelmessige. Det kan komme symptomer som kraftig, tynn utflod og blødninger fra underlivet mellom menstruasjonene eller i forbindelse med samleie. Vi kan også oppdage polypper under behandlingen hos oss, enten ved at det dukker opp symptomer eller at vi ser de på ultralydundersøkelse.

Heldigvis er polyppene oftest godartede, og helt ufarlige. Men man burde likevel få det undersøkt om man har mistanke om at man har det. Det kan nemlig også være tegn på celleforandring i livmorhalsen eller i livmoren.

Polypper i livmoren fjernes med en skånsom kikkhullsoperasjon via skjeden, eller at den fjernes lett med lokalbedøvelse i livmorhalsen. Uansett hvordan polyppen fjernes, blir den undersøkt mikroskopisk for å utelukke eventuelle vevsforandringer. Polyppene kommer sjelden igjen, og gir stort sett ingen ytterligere problemer.

En polypp kan, dersom den er stor nok, hindre at embryoet fester seg eller at det blir spontanabort.

Skrevet av Randi Åsarmoen Lunde

Hans Ivar og Anette foran den flotte sykehusbilen! Ellen er fotograf!

Forrige uke satt Ellen, Anette og Hans Ivar kursen til Oslo for å hospitere hos våre gode kollegaer ved Oslo Universitetssykehus. Det er alltid nyttig å besøke andre avdelinger som jobber med det samme, så vi gledet oss veldig. 

Vi var på Rikshospitalet fra morran av og ble vist rundt på det som er Norges største avdeling for reproduksjonsmedisin. På Rikshospitalet går forskning og klinikk hånd i hånd med avansert basalforskning i samme gangen som pasientbehandlingen foregår.

Etter lønsj fikk vi lov til å besøke avdelingen på Ullevål. Her møtte vi også engasjerte kollegaer som har jobbet sammen i flerfoldige år. Vi fikk se med egne øyne hvor samkjørte de ansatte er i pasientbehandlingen og fikk også møte en Ullevål-pasient som hadde lest seg opp på vår blogg! Hyggelig at pasienter også utenfor vårt sykehus finner veien hit til prøverøret.no!

Etter mange nye inntrykk og gode tips og triks bar det hjemover i sykehusbilen med stopp på Grelland underveis. Og DER husket vi å ta bilde! (Randi hadde gitt oss streng beskjed om at vi MÅTTE ta bilder fra turen...).

Takk til alle i Oslo som tok seg tid til å snakke med oss på vår hospitering, vi kommer gjerne igjen!

Skrevet av Hans Ivar Hanevik

Paula, Mari, Bianca og Mette på HLR kurs!

Fredag hadde vi HLR kurs på avdelingen, med Mari som strålende instruktør. Heldigvis har det aldri vært behov for å benytte seg av hjerte-lunge-redning på avdelingen. Men det er viktig å være forberedt på at alt, så vi repeterer dette ved jevne mellomrom. Her ser dere bilde fra første gruppe ut, som var Mette, Paula, Bianca og meg Randi. Mari gjorde en super rom som instruktør, med  litt humor og mest alvor. Flott Mari!

Ny uke på avdelingen har startet, og denne uken kommer en aldri så liten annonsering på torsdag, følg med!!! Dere skal få se hvor Hans Ivar, Ellen og Anette var forrige uke, og i Fertilitet fra A til Å handler det om polypper.

God ny uke til dere alle, vi gjøre vårt beste for at dere skal være i trygge hender! 

Øvelse gjør mester!

Bianca gjør kompresjoner!